Ting tar litt tid av og til…Og ikke skjer det så mye action heller:) Søndag og mandag ble brukt til å kjøre fra Kirkenes til Tromsø. Hadde en overnatting i telt (Lyng i bilen), siden jeg hadde jobbet hele søndagen. Var godt å komme ned til Tromsø og Storelva igjen, og mine favorittblomster blomstret. For de som lurer på hva mine favorittblomster er så er de hvite (to sorter) og rosa..tydeligvis.. kjøpte en pakke frø som het “mine favorittblomster”;)
På onsdag var vi på agilitytrening. Kom ganske sent så de fleste var ferdig å trene, men vi fikk trent litt starter, foranbytter foran pølsa og litt slalom. Slalomen var fryktelig dårlig i dag, en god blanding av ny slalom, sliten hund og oppgitt eier gjore nok ikke saken bedre… Hehe:) Han løp en gang ned til Vivian og co som gikk tur, men kom på innkalling!:) Gogutten min!
Torsdag dro vi opp til Fløya. Tok fjellheisen opp og ned. Det var fryktelig trangt, og mye folk i heisen, og jeg så for meg at lille klumpen kom til å hoppe på alle, men neida. Han satt pent i ro og slappet av hele veien opp. På turen ned greide jeg å få stilt meg innerst i et hjørne (med vilje) slik at det skulle bli litt klaustrofobisk for ham (åh.. for en snill eier jeg er!), og det gikk også fint, han satt og slappet av:) Oppe på fjellet måtte han gå i bånd mesteparten av tiden da det var fryktelig mye turister, men ett stykke lenger inn var det en fin åpen slette uten folk og dyr, så der fikk han løpe litt løs. På utekafeen var han også flink og lå i ro under bordet, i skyggen! Flinke gutten:)
Natt til fredag kom Lone og guttene hjem, endelig! Så på formidagen pakket vi i bilen og dro til håkøybotn for å trene litt:) La ut ett spor til hver av hundene (Arn og Lyng) og gikk så en times tur med de mens sporene godgjorde seg. Guttene kjente hverandre godt igjen og storkoset seg. Hadde de løs i ei skråning ved elva, og de løp rundt som galninger, Lyng først og Arn etter;) Etter litt trim fant de seg en fin nedkjølingsplass og koset seg som griser…
Sporet gikk utrolig bra, i løpet av neste uka kan du lese om det i spordagboka..;) Det startet fint ut, og så hadde Lonemor gått gjennom tett buskas. Lyng har god drag i lina så det endte til slutt opp med at jeg datt så lang jeg var inni alt det der… Litt skrubbsår på knærne, men ellers bare bra;) Lyng var kjempeflink, han var/er utrolig lett å lese og det var lett å se om han var på eller ikke. Hvis han roter litt og så tar sporet (var i en vinkel) så kan jeg holde litt ekstra trykk på lina for å “spørre” når han da legger seg mer i sela så er vi på rett vei. Hvis han gir etter så er han ikke på sporet. Flinke gutten!:) Jeg er superfornøyd med det sporet:) Var flink selv og stolte på ham selv om både Lone og jeg var litt usikker ett stykke..;)
