Selv om det blir lite blogging så ligger vi ikke helt på latsiden, det har vært en del drittvær, bokstavelig talt denne siste uka, med regn, vind og snø, så det har satt en liten demper, men ikke såå mye.
På tirsdag kjørte Therese og jeg til Sommarøy for å finne barmark, og det fant vi! Ikke så mye, men nok. Det blåste en good del, så vi la sporene i medvind. Er lenge siden jeg har tenkt på vind når jeg har lagt spor til Lyng faktisk. La blod i sporet for første gang (gutten skal bli blodsporhund!) for å se hvordan han reagerte på det. Sporet ble 2,5timer gammelt, ganske “bortblåst” og ikke minst så hadde det, selvfølgelig, lagt seg et fint snølag oppå. Gutten gikk ok, litt for kjapp så han surret litt, men jobbet seg fint inn selv. Han brydde seg ikke noe voldsomt om blodet, sjekket ut gropa i starten (oppspark og litt ekstra blod i starten) og var innom det som jeg så en 5-6 ganger. Gikk over et oppspark med blod uten å markere, så det må jeg vel lære ham å markere. Jeg er spent på når han går over til å gå mest på blodet, og mindre på menneskesporet, blir morro å se.
Vi har hatt oss et par økter med agility faktisk. Slalomen kjører vi på fire pinner og trener på litt mer innganger. Jeg er håpløs til å trene slalom. I år har det vel vært 4-5 økter eller noe sånt;) Også kan jeg sikkert legge litt energi i å trene deakselerasjon og akselerasjon til ag, kan prøve å huske det til neste gang.
Så har vi trent litt rygging og litt dekkmarkering.
Også har vi hatt noen økter med snørekjøring, et par turer med Lyng og meg alene, og på lørdagen tok jeg med Zima også. Hun er stor nok til å få være med å ha det litt morro på lette turer:) Det snødde bra på lørdagsmorgen (og natta til lørdag), så det var ikke en eneste løype som var brøytet, så da fikk vi brøyte vår egen. Parkeringa i Håkøyboten var brøytet, så vi gikk innover løypa der. Hundene var i hundre, hadde de i hvert sitt bånd siden Zima har litt større bevegelser enn Lyng, samt at det så ut til å være en del snø i løypa. Lyng løp med snø til skuldrene/brystet og Zima hadde snøen litt lavere, det var jo god bunn under all løssnøen. For å få plass til begge på rekke ble Zima plassert framst og det var noe Lyng likte dårlig. Så han jobbet som en gal for å komme seg forbi henne (det fungerer jo når hun sitter fast i T og ikke i meg..), og siden han trakk hardt og dermed fikk opp farta så øket jo Zima også farta. Så det gikk temmelig fort innigjennom, selv med snø til midt på leggen. Fornøyde hunder etterpå, og usporet går de begge gjerne!
Ellers har det bare blitt turer. Nå gleder jeg meg til påske og langtur på fjellet. Etter det kan det bare bli bart, for jeg vil gå spor!:)
