(for de som ikke gidder lese; det ligger link til fotoalbum nederst)
I ekte “bedre sent enn aldri stil” så kan jeg fortelle at Lira og jeg reiste til Trondheim den 20.september, hvor vi plukket med oss Therese og Ekko for å dra ned til Jokela, Finland. Vi var invitert ned på kenneltreff. Veldig spente satte vi oss i bilen på morgenen den 21.september og kjørte “for livet” for å nå ferga fra Umeå til Vasa på kvelden. Ferga var en nedtur i forhold til prisen, det var morro å kjøre heis med bilen opp til bildekk 2, men det var det. Hunderommet var ikke åpent (vi ventet i nesten 1t før vi skjønte at det ikke ble åpnet), så vi måtte sitte ved inngangspartiet med to hunder som mente de allerede hadde sovet nok på de 9timene kjøreturen dit tok. Setene på ferga var ikke gode, og det var umulig å sove de 5t vi satt på båten, men,men. Godt var det å komme av og finne en gressplen på en rasteplass hvor vi kunne sove. Rart det der, hvor godt både jeg og Therese sover i telt med et lite liggeunderlag! På morgenkvisten kom vi oss avårde igjen, etter nesten 5timer kjøring var vi endelig framme i Jokela på torsdag formidag.
Hilsing og skravling er viktig som seg hør og bør, og vi fikk annvist soveplass, før vi dro på treningsbanen til Jokela hundeklubb for litt lydighetstrening. Ikke uventet var hverken Tytti eller Samppa særlig imponerte over vår fiiine fri ved fot. Veldig god kontakt, og veldig god “attitude” men en liten, minimal, neeesten usynligt langt fram (når hun blir litt vel ivrig er hennes lår ved mitt kne nå). Det er min feil, lite trening og en del tull fra min side har gjort at jeg ikke har pirket på det i det hele tatt, så da blir det sånn! Fikk tips, og så allerede forbedring, så det er bare å jobbe med det. Deretter ble det fokus på apporten vår, og vi prøvde ut noe som helt klart ikke fungerte.. Så der fikk jeg noen nye tips som jeg skal blande med litt gamle. Noen laaange apporter (gjerne på tvers av baner hvor noen holder henne igjen) med belønning for fart, og mange mange apporter hvor jeg, uansett fart, belønner henne maks for innsitten så det blir det kuleste i verden. Bra vi har en lang vinter! Kom litt flere folk etter hvert og vi fikk sett litt hunder.
Rikki
Fredag morgen stod vi opp nesten til ferdiglagte spor. Lira fikk ett på en 8-900m med 7 (8-9?) pinner og noen underlagsskifter. Litt morro å gå på underlag som vi ikke har hjemme i det hele tatt. Lira skuffer ikke i sporskogen, hun gikk nøyaktig og fint. Det er ingen problem for meg å stole på henne, og det er veldig godt. Markerte alle pinnene fint, en pinne skjønte jeg ikke at hun markerte, så jeg var veldig fornøyd med at hun stod stanhaftig og ikke bare sporet videre. Jeg fikk streng beskjed fra Samppa om at jeg måtte ta oss lengre pauser på pinnene, og at jeg MÅ lære henne å drikke vann underveis (er forsent å lære henne det når det er steike varmt og vi har 2km spor). Etterpå ble det lydighet igjen, og der husker jeg ikke hva vi jobbet med.
Jeg tar kortveien i sporet…
På ettermiddagen kjørte Therese og jeg til Espoo for å møte Gabi og Scifi, sistnevnte er Liras far. Jeg glemte helt å ta med fotoapparatet når Lira og Scifi møttes for litt løping, og det var synd for de to traff hverandre virkelig. Så morro å se! Så utrolig like i oppførsel i leken, samme gryntelyder og oppførsel i hilsing på folk. Veldig interessant å få se likhetene på begge sidene. Scifi er en liten gutt, men virket veldig flott! Vi fikk være med de på ruinsøktrening og det var morro. Artig å gjøre noe nytt. Lira søkte fint og fikk finne 3 personer på forskjellige steder. Hun klatrer fint over ruinene, mens den tobente føreren hadde litt mer problemer… Fint å få se Scifi i trening også, jeg likte det jeg fikk se av ham! Ekko fikk også prøve seg i ruinsøk, han syntes det var en litt merkelig ting i starten…
Det skal sies at vi på tilbaketuren hadde litt navigeringsproblemer med å finne fram til en campen vi ikke ante hvor var, med en gateadresse som ikke fantes på gps’n, og når gps’n i tillegg ville ha oss ut på et jorde.. Så jeg ringte Tytti; “Tytti, I don’t know where we are! And the Tomtom (gps) does not know where we are!” Og fra Tytti kom det “And I don’t know where you are, so then nobody knows where you are!”. Vi kom oss fram da, litt rundt i surr på en skikkelig omkjøring for å finne et holdepunkt. Jeg sliter med å navigere når det er flate veier med skog på alle kanter, og det er mange sånne veier på et lite område! Veldig trivelig å møte alle som var kommet til leiren!
Lørdags morgen var vi klare for lydighet. Og med en og en hund på banen tok det tid, men samtidig fikk jeg veldig mange gode tips. Veldig veldig morro å se så utrolig mange hunder fra kennelen, samt en del andre også. Var tilogmed et søskenbarn av Lyng der, og det var lett å se (han var etter Windedos PacMan, bror til Lyngs far Windedos Tomb Raider)! Jeg likte omtrendt alt jeg så og veldig morro å se så mange hunder som virkelig vil jobbe og som gir av seg selv gang på gang. Som tips kan jeg nevne rundingspinne for apportdirrigering, innlæring av rik-fremadsening, stadfesting av kommandoer, forbedre fvf m.m.. Med Lira så vi litt på ruta (som var bra, fikk noen enkle tips som fungerte veldig bra på kort tid) og på innkalling med stå blant annet. På innkallinga fikk jeg sprøsmål om hvorfor jeg spør henne om å stoppe, men kommanderer henne i dekk. Ble noe annet når jeg kommanderte henne i stå ;-) I tillegg ble det litt mer apport, som begynte å komme seg mer og mer, samt litt fvf som jeg helt klart så fremgang på, nå gjelder det bare å holde hardt på det ;-) På den andre økta prøvde vi å vise/trene den norsk/svenske fremadsendinga i bruks, og jeg fikk veldig mange medfølende blikk. I Finland har de IPO/RIK lydighet i sitt bruksprogram, så deres fremadsending er mye,mye enklere enn vår. Fikk en del tips, og en del annet, det er jo bare å trene på, og trene på
og trene på..
Ketku, Liras bror.
Lørdag kveld feiret vi Tytti og Rikkis SM gull (finsk mesterskap; suomi mesteria -eller noe sånt) i rapport! Champis og kaker, og buffet. Etterpå ble det skravling og badstue. I tillegg fikk jeg hilset på ei trivelig og fin tispe fra Dancing Skies som var innom (like gammel som Lyng ville vært, men fra et annet kull). Sent i seng ble det da de siste tre, meg inkludert, klarte å komme oss ut av badstua i to-tiden på natta, men veldig veldig trivelig :-)
“kind of” apportdirrigering
Søndag ble det satt opp “Trick-race” på en liten bane ved campingen. Tytti laget en løype med forskjellige utfordringer. Løypa for dagen bestod av apport-dirigering, slalom mellom bøtter, dekk og bli, innkalling, sende hunden rundt et fotballmål, kommandere stå på kortsiden av målet, sende hund til kjegle med sitt, sende hund til neste kjegle med stå, så skulle den legges (evt sitte eller stå) forran publikum mens de kommanderte hunden i en annen posisjon. I tillegg lå det strødd med leker, godbiter, matskåler med mat i m.m. rundt om. JEG fikk kjent på konkurransenerver! Lira var ikke helt på nett, eller hun var jo det, men på matvett-nett, så hun innhalerte mat i fra et par matskåler m.m. Vi kom oss da i gjennom, og andre runden, etter en pause, gikk det veldig fint. På siste runde skulle vi prøve å bytte hunder, og det gikk fint med Lira igjennom nesten hele løypa, helt til hun som handlet Lira mistet henne i et matfat, da syntes ikke Lira at hun var så festlig mer der hun hylte og styrte og pipte på pipedyr ;) Jeg fikk prøve å gå med Rikki, og det gikk veldig bra synes jeg, selv om jeg måtte tenke litt for å huske kommandoer. Morro å se Tytti gå med Ekko, hun brukte kun finske kommandoer, og Ekko adlød som bare det, Tytti hadde jo tross alt kaninskinsleke i hånda ;-) Etter lunsj kjørte vi fellesdekk og fellessitt på hundene. 2min med 15aussier (og en terv) på fellesdekk, helt rolig og fin dekk. Så ble det fellessitt (ligg for de som ikke kunne sitt), der la jeg det opp litt for vanskelig for lira, så hun la seg et par ganger, men fikk belønnet for noen fine gode sitter. Gikk litt fvf etterpå og da gikk hun veldig fint i god posisjon. Etter det ble det utvask av rom og fellesarealer. Samppa trente “valpene” (V og Y-kullet) på en annen bane enn oss med litt større hunder hele helgen.
På søndagskvelden ble det feltsøk på Tytti, Samppa, Therese og meg. Vi har et gjennomgående problem; Lira markerer alle gjenstandene, flytter de gjerne en meter eller så, men slipper og går over i søk igjen. Vi HAR et apportproblem som vi må jobbe med. Ellers er søket bra, hun løper godt ut, dypt og fint. Fint å få se Töpö og Rikki mer i skogen. De er ikke redde for å løpe godt ut de heller. På søndagen fikk Lira løpetid også, ikke det beste tidspunktet akkurat!
Mandagsmorgen dro Samppa, Therese og jeg ut i skogen hvor vi møtte Tuula (med Manne og Sakke) for litt runderingstrening. Og konklusjonen er der som før, vi må jobbe med apportering ;-) Hun får rett ut, fine slag, finner godt (selv Samppa som var nedgravd i ei kasse), men melder dårlig.. Og det er apporteringsbiten. Jaja, jeg VET hva vi må jobbe med. Når det kommer i boks blir dette veldig bra, for resten er jo der ;-) Og samme som ellers, så var det morro å få se Töpö og Manne rundere. Som skogsperson så liker jeg å se hundene i skogen også. Töpö skal nå begynne sin karriere innen rundering, og det kan bli bra!
Lira og Ekko på ferga, mens vi venter informasjon om hvor vi skal være.
Etter treninga ble det litt mat før Therese og jeg satte snuten nordover igjen mot Vasa, og kjørte som gale for å nå ferga. Like imponerte som alltid over veiene i Finland, fartssonene er mye høyere enn i Norge, og motorveien går bokstavlig talt helt inn i sentrum av byene. Ferga gikk fint, og på svensk side fant vi oss en plass å telte for litt søvn før vi rullet videre på tirsdags morgen til Trondheim. Tirsdags kveld satt Lira og jeg på flyet hjem til Tromsø. En uke full av action, og både jeg og lørvet var fornøyde! Jeg har en flott hund fra en flott slekt med fantastiske oppdrettere og gode venner. Takk for turen Therese, og takk for oppholdet Tytti og Samppa!! Vi vet hva vi skal trene på i vinter, hovedvekta må vel være på… apport?
Bilder fra turen finnes her. Det er omtrendt ikke bilder av de to yngste kullene (født i 10 og 11) som trente med Samppa som instruktør på en annen bane, men de kan du finne mange bilder av på Katri Soini (eier av Pyynö) sitt fotoalbum.
